Jeg bodde og arbeidet i vogna i drøye halvannet år, og løsningen fungerte veldig bra!
Kombinasjonen kontor og hybel på under 10m2 var idèel for meg.

Deretter skulle kaiområdet gjennom en større betongrenovering, og vogna måtte midlertidig lagres annet sted (uten meg inni). Jeg fikk benytte en annen grei overnattingsmulighet i området.
Imidlertid så ville havnevesenet ikke ha vogna tilbake på kaien når betongrenoveringen var over.

Dermed ble den annonsert på norske Finn.no samt delt på Facebook i desember 2015.
Det var hyggelig med mange positive kommentarer på bildene og løsningene fra både kjente som ikke hadde sett den tidligere, og potensielle kjøpere.

Etter to uker ble den solgt usett, og overtatt rett før nyttår av en begeistret kjøper som skulle bruke den som sommerbolig i Norge, mens han i årets kjøligere måneder bodde på sydligere strøk.

Idèen med å bo i vogn er imidlertid langt fra død!
Det er svært fascinerende.
For tiden har vi renoveringsprosjekt på både hus og eiendom hjemme, men tankene går allikevel i bakhodet om hva type vogn man kan lage neste gang… 🙂

Reklame

De siste ukene, eller skal man si månedene, har det både regnet og blåst uvanlig mye. Da er det upraktisk at inngangsdøra til vogna står rett mot sydvesten. Både fordi jeg skal ut i været hver gang jeg går inn eller ut, og ikke minst at det lettere drypper vann inn i dørkarmen.

Strømkontakten står også midt i dette været, og var ganske full av vann ved nyttårstider.

Denne uken jekket jeg derfor vogna ned fra lecablokkene, fikk hjelp av kollega Nils til å dra den frem, snu den og få den på plass igjen under halvtaket bak terminalen.

Bortsett fra at jeg ikke lenger har utsikt mot sydøst og sydvest, men derimot nå mot nord og for det meste av tiden inn i en skutesiden på en ferje, er det en bra løsning. Dør og kontakt står mye mer beskyttet mot været, og jeg blir ikke så våt når jeg skal inn og ut. Allikevel er det ganske uvant at på innsiden er alt som før, mens på utsiden har alt «flyttet» på seg.

Innredningen av vogna er forøvrig designet slik at døren vanligvis skal være mot sydøst. Da kan jeg sitte inne i godstolen og ha fin utsikt til Oslofjorden. Uten å se ferjene jeg jobber med i arbeidstiden. Men, på denne årstiden er det mørkt både før og etter arbeidstid, og man ser ikke stort utenfor uansett.

Morsomt hvordan noen løsninger som skulle være så åpenbare allikevel er vanskelige å få øye på…

De kveldene jeg er tidlig ferdig på jobben, er det ekstra hyggelig å trekke seg tilbake i hybelvogna mi. Spesielt på denne årstiden hvor det blir tidlig mørkt, og ofte er vått og kaldt utenfor.

Jeg spiser ofte litt lett kveldsmat, surfer gjennom noen faste sider på nettet, og ser kanskje en serie eller en bibelleksjon online. Hvis det ikke er blitt for sent på kvelden, ringer eller skyper jeg med familien hjemme.

Nå har jeg snart bodd i den spesialbygde vogna mi i ett år, og det fungerer utmerket:
Kontor til papirarbeidet på jobben dagtid, og krypinn/overnattingsted på natten!

Jeg har lenge tenkt på at den hvite fargen rundt vinduene samt hele inngangsdøren er FOR hvit . De delene skiller seg for mye ut. Samtidig skal bjelkene under vogna også snart males. Kanskje det ville være en god idè å bruke samme farge til alt dette? 

På Fargerike i Horten fikk jeg forleden tips om en flott staffasjefarge til det sorte; en grågrønn farge som kalles sink. 

Om kvelden la jeg den inn i Jotuns fargevelger på nettet, hvor man kan se hvordan fargen og detaljene vil ta seg ut. Syns det ble ganske bra! 

Da slipper jeg også å kjøpe sprosser, da den nye fargen harmonerer bedre sammen med det sorte, og ikke skiller hvite vinduer og hvitdør så mye fra det sorte. 

Som det fremgikk av forrige innlegg, datert i november 2012, skulle jeg lage en ny vogn til å bo i under jobbeperiodene mine i Norge. Denne er nå 99% ferdig. 

Jeg flyttet inn i vinter, etter at den ble fraktet fra Frederikshavn til Horten med en av Bastøferjene som hadde vært på årlig dokking. 

Planen var å kjøpe en eldre vogn og pusse den opp. Jeg skjønte imidlertid etterhvert at det ville ta altfor lang tid. Derfor betalte jeg heller litt mer, og fikk en tom kontorvogn på fire hjul, med utvendige mål 433 x 233 cm. Den ble malt inne og ute, og fylt med møbler som både ble kjøpt og laget selv. Vogna er faktisk mindre enn campingvogna jeg bodde i tidligere, men langt mer fornuftig innredet.

Resultatet er en rullende pendlerhybel som oppfyller nøyaktig mine ønsker og behov:

– Kontorplass med bord, skap og skuffer.
– Hvileplass med stressless og fjordutsikt.
– Sovealkove med håndvask og stor garderobe.

Klikker du her, kommer du til vognas byggeblogg. 

Kontorkapasiteten der jeg jobber er temmelig sprengt, så jeg har blitt forvist ut i verkstedet mitt. Der er det imidlertid ikke hensiktsmessig å holde på med kontor- og papirarbeide, som vanligvis krever ro og konsentrasjon da jeg har ADHD. Og hva er vel da mer naturlig enn å bruke vogna hvor jeg overnatter, også til slike arbeidsoppgaver?

P.t. bor jeg i en campingvogn på ca 5 meter fra 1997, som fungerer fint til å overnatte og spise froksot i. Men dette er ikke den optimale løsningen for meg, da jeg verken trenger dobbeltseng, sofagruppe eller kjøkken og bademuligheter.

Nå har jeg dermed fått muligheten til å tilpasse en vogn nøyaktig etter det behov jeg har, som kort fortalt er:
– Seng ca 80 cm bred
– Stressless til å lese nyheter og se film i
– Skrivebord til å arbeide på, samt spise frokost ved
– Skap til tøyet mitt
– Oppbevaringsplass til sesongtøy (perfekt under senga)
– Hyller til mapper og noen få bøker

Dette er spennende, og jeg sitter og skisserer mulige løsninger for hvordan jeg kan innrede meg på minst mulig plass, samtidig som vogna er godt isolert, har bra belysning og innfall av dagslys.

Bildet over er et eksempel på hvordan dette kan bli

Skatteoppgjøret har kommet, og i år har myndighetene hengt seg opp i at jeg bor i campingvogn når jeg er på jobb. Da regnes det med at man lager mat i vogna, og har vask og kjøleskap som man bruker i matlagingen. Da får man lavere sats kostpenger, og ikke minst en lav standardsats på kr 52 pr døgn for bruk av vognen.

Hvis man i stedet for eier hus eller leilighet på arbeidsstedet, får man fradrag for alle faktiske kostnader, som i tillegg til strøm er vedlikehold, forsikring, vann, fellesutgifter, osv. Når man bor i campingvogn har man som regel følgende utgifter:

– forsikring
– årsavgift
– nødvendige smårep. som oppstår
– avskriving på vogna

Ingen av disse utgiftene får man fradrag for, selv om de kan dokumenteres. Det mener jeg er blodig urettferdig! Min vogn står under et halvtak, og jeg betaler strøm til arbeidsgiver. Det er helt OK.

Men jeg lager ikke mat, bruker ikke gassen, toalettet og nesten ikke vasken (kun til tannpuss enkelte dager, ellers gjøres det meste på jobben). Jeg spiser morgenmat der, som består av melk og f.eks. havrefras med rosiner. Etter min mening, er dette ikke «kokemuligheter» eller «koking».

Jeg er medlem av Skattebetalerforeningen, og har sendt dem en forespørsel om hva som er riktig. Samt hva jeg kan gjøre for å faktisk få fradragene jeg mener å ha krav på. Så får vi se hva ekspertisen sier…

(Det er jo tross alt ikke en luksusvillavogn jeg bor i, som på bildet, hehe)

En av ulempene ved å bo i campingvogn hverannen uke hele året, er at slitasjen på vogna blir en helt annen enn kun 3 ukers feriebruk med familien.

Når ting går i stykker, koster det ofte skjorta å reparere skadene, og dette fikk jeg nå enda et eksempel på:

Høyre vindu foran har knust, jeg vet ikke hvordan, men uansett vil det koste 7.-8.000 kr å skifte dette. I Danmark. Da må også vogna i tilfelle være med en tur hjem igjen, noe som også fordyrer saken.

Ifølge verkstedet i Støvring, er dette skader som går på forsikringen, men her er det jo også en egenandel som skal betales. Det er kun det ene plastlaget som er knust, så det er ikke noe problem å bo i vogna, eller fare for umiddelbar vannskade.

Hadde dette vært et vanlig vindu som hadde knust, ville nytt glass kostet en brøkdel av dette, og jeg kunne gjort jobben selv. Litt ergelig…

I sommer brukte vi min campingvogn som jeg bor i når jeg er på jobben i Norge, som familievogn på Sørlandet. Vanligvis bor jeg alene i den, og jeg var spent på hvordan det ville bli med kone og to gutter på 10 og 12 år, i 9 døgn under samme tak, i vekslende vær.

Opplevelsen ble udelt positiv!
Familien ville gjerne ha mer camping. Eneste ulempen i denne vogna var at alle må stå opp, for at noen skal kunne sitte ved bordet. Det idèelle ville vært en vogn med køyer, fast dobbelseng, og sittegruppe i midten som alltid var tilgjengelig. Men slik er det vel alltid; man vil gjerne ha noe LITT bedre hele tiden…

En mulighet vi har, er å la denne vogna, en Knaus Azur fra 1998 være i Danmark fra neste vår, og kjøper vi en eldre og noe mindre vogn jeg kan bruke på jobben i Norge. Er den billig nok, kan den også tilpasses litt, gjerne med en ordentlig arbeidsplass siden jeg bruker vogna en del når jeg gjør kontor-ting på jobben.

Jeg har i lang tid kikket på alternative boligvogner enn campingvognen jeg bor i på jobben.

Det er ikke fordi jeg fryser eller pga støy, men fordi det hadde vært veldig artig å bygd en vogn selv, som var tilpasset akkurat mitt behov. Jeg bor jo i den nesten halve året, og tror det er viktig å ha det praktisk men enkelt rundt seg.

Dessuten har jeg ikke bruk for dobbeltsengen som tar mye plass, og campingsofaene er ikke gode å sitte i flere timer ad gangen. Ofte bruker jeg vogna til kontorarbeide, og da hadde det vært mye bedre med et skrivebord og en kontorstol, fremfor den firkantede sofaen som MÅ være firkantet for å kunne fungere som seng hvis mange skal overnatte i den. Og overnattingsbesøk har jeg MEGET sjelden…

Sentralvarmen holder campingvogna god og varm, men reagerer langsomt når jeg f.eks. skrur ned temperaturen om kvelden før jeg skal sove, og likeledes skal skru den opp 2-3 grader når jeg våkner. En digital panelovn hadde nok vært mer praktisk fordi den reagerer umiddelbart. Sentralvarmen er også dyr å reparere, og skal man skifte rør eller riller, må mye av vognens interiør skilles ad for å komme til.

Den samme utfordringen er det med toalettet. Det er skrudd fast, og man kan ikke få ut pumpen før man har demontert varmerørene som går over pumpeluka; veldig upraktisk!

En vogn som på bildene, dog mye mindre selvfølgelig, da jeg kun er èn person som skal bo i den, hadde vært både gøy å bygge, samt stilig å bo i. Når den er laget av tre, er det enklere å tilpasse løsningene slik jeg selv ønsker.

Slike vogner finnes det veldig mange utgaver av i Danmark, og kan fåes fra kr 10.000 og oppover.
De som har hjul er ofte rett uner 250 cm brede, som er maks. bredde på kjøretøy som må kjøre på danske veier.
De skal ha varseltrekant hengende bak, samt standard «campingvogn-belysning» bak. Maks hastighet på danske veier er 30 km/t da de ikke har bremseanordning.

Bildene er fra en tilfeldig valgt annonse på Den Blå Avis, dba.dk